Det viser en ny TØI-studie som har undersøkt hvorfor den kommersielle luftfarten og jernbanesektoren i Norge er ekstremt sikre, og hva veisektoren kan lære av disse.
Luftfarten og jernbanesektoren er ekstremt sikker
Luftfarten og jernbanesektoren har svært høy sikkerhet og har ikke hatt noen dødsulykker det siste tiåret. Årsakene er en grundig oppgradering av infrastrukturen de siste tiårene, begge sektorene har et stort kontroll- og dokumentasjonsregime, sektorene domineres av profesjonelle aktører (store organisasjoner som har transport som primær virksomhet), og luftfarten og jernbanen har omfattende og velutviklede sikkerhetskulturer. I tillegg blir standardene stadig skjerpet. De felleseuropeiske regelverkene for luftfarten og jernbanesektoren blir strengere, og sikkerheten i begge sektorer blir også styrket av at teknologien i togene og flyene stadig bedres.
Sektorene opplever imidlertid fortsatt noen utfordringer som skaper press på sikkerheten. Luftfarten utsettes for GPS-jamming i nord, droner flys rundt flyplasser, og de ansatte strever med at arbeids- og hviletidsbestemmelsene tillater svært lange arbeidsdager og -uker. I jernbanesektoren er fortsatte sikkerhetsutfordringer at det er et stort antall usikrede planoverganger, at sektoren sliter med et vedlikeholdsetterslep, at enkelte naturfarer vedvarer, og at klimaendringer og ekstremvær blir vanskeligere å håndtere. I jernbanesektoren er også uvedkommende personer i sporet stadig en utfordring.
Veisektoren bør bedre følge opp egne systemer
Vegmyndighetene kan stimulere til utvikling av sikkerhetskultur og sikkerhetsstyring i transportbedrifter i anbudsprosessen stille krav om at bedrifter har flåtestyringssystemer og arbeider for å utvikle en bedre sikkerhetskultur. For (større) transportbedrifter er det mulig å kreve at disse har innført ISO 39001 som sikkerhetsstyringssystem. ISO 39001 er en standard for å etablere sikkerhetskultur i en transportbedrift om omfatter en kartlegging av behov, roller, ansvar, mm. knyttet til sikkerhet.
Fordi de fleste veibrukere er privatbilister er det vanskelig å etablere et system for obligatorisk hendelsesrapportering, slik luftfart og jernbane har. Man vet imidlertid at veitrafikksentralene ofte får henvendelser fra trafikanter om uheldige forhold ved veier, for eksempel at det er glatt føre, at veibelysning ikke virker, at skilt er uleselige eller at det er skader på veidekket. Med mer systematisk oppfølging av henvendelser fra publikum kan feil det meldes om rettes raskere. I tillegg kan trafikantene oppmuntres til i enda større grad å si ifra om forhold de mener burde bedres.
I tillegg kan hyppigere og mer systematiske kontroller av veier og veiutstyr føre til at feil og mangler som har betydning for trafikksikkerheten utbedres raskere enn i dag. Dette forutsetter imidlertid også tilstrekkelig kapasitet til vedlikehold og tilstrekkelig finansiering av dette vedlikeholdet. Spesielt fylkesveiene har i dag et stort vedlikeholdsetterslep, noe mange aktører ønsker å få gjort noe med.
Rapporten er laget på oppdrag fra Statens vegvesen og er en del av en større studie av sikkerhetsmarginer under press i vegsektoren og hvordan endringer i enkeltelementer kan ha forsterkende samvirkende effekt. Resultatene fra denne delen er presentert i rapporten Sikkerhetsmarginer under press. Hva betyr vegutforming for trafikksikkerhet og hva betyr samfunnsutvikling for vegutforming (TØI-rapport 2008/2023).
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
