Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har sett på hvorvidt endringer av sikkerhetsmarginer som er bygget inn i veier som skjer samtidig kan ha større virkninger enn summen av virkningene av hver endring, såkalte samspillseffekter.
Veinormalene, som er de tekniske krav som stilles til utforming av veier, blir endret ganske ofte. Den siste store endringen skjedde høsten 2023. Da ble det innført tre alternativer for firefelts motorveier:
- En smal variant med fartsgrense 90 km/t
- En bredere variant med fartsgrense 100 km/t
- En bred variant, som fantes fra før, med fartsgrense 110 km/t
Det er mange forskjeller mellom disse tre variantene, blant annet skulderbredde, hvor krappe kurver kan være, hvor kort stoppsikt man tillater og hvor bratte bakker man tillater.
Endring i utforming av veiene kan påvirke sikkerheten
Når flere elementer i utformingen endres samtidig, er spørsmålet hva de samlede virkninger for trafikksikkerheten av dette kan bli. Kan det oppstå samspillseffekter? Med det menes at virkningene forsterker hverandre. Hvis endring i ett element øker antall ulykker med 10 prosent og endring i et annet element øker antall ulykker med 20 prosent, er det ikke samspill mellom elementene hvis antall ulykker øker med 30 prosent. Hvis derimot antall ulykker øker med 50 prosent, er det samspill. Da øker antall ulykker mer enn summen av enkeltvirkninger skulle tilsi.
I rapporten har forskere gjennomgått forskningslitteraturen med sikte på å avklare om det forekommer slike samspillseffekter.
- Vi konkluderer med at det sannsynligvis gjør det i mange tilfeller. For eksempel vil en smalere veiskulder øke ulykkestallet mer i kurver enn på rette strekninger. Det er altså samspill mellom skulderbredde og kurve-radius. Noen ganger kan slike samspillseffekter tallfestes, men mange ganger kan de ikke det. Vi kan da bare konkludere med at det er gode grunner til å tro at det finnes samspillseffekter, sier seniorforsker Rune Elvik.
Sikkerhetsmarginer under press?
Da prosjektet ble startet opp, var utgangspunktet at Statens vegvesen opplevde at sikkerhetsmarginene som er bygget inn i veier var under press.
- Rent konkret var det et ønske fra politisk hold om å innføre en smal firefelts veg med fartsgrense 110 km/t. Dette mente – med rette – Statens vegvesen var å redusere sikkerhetsmarginene, mener Elvik.
Etter regjeringsskiftet i 2021 ble etter hvert ønsket om smale firefelts veier med fartsgrense 100 km/t oppgitt. I stedet kom de nye smale og middels brede firefelts veiene med fartsgrenser på 90 og 100 km/t. Den lavere fartsgrensen på disse veiene gjør at de er like sikre som brede firefelts veier med fartsgrense 110 km/t.
- Endringene i kravene til veiutforming er likevel – isolert sett – ugunstige for trafikksikkerheten. Men man, så å si, opphever disse ugunstige endringene ved å sette en lavere fartsgrense, avslutter Rune Elvik.
Rapporten er laget på oppdrag fra Statens vegvesen og er en del av en større studie av sikkerhetsmarginer under press i vegsektoren og hvordan endringer i enkeltelementer kan ha forsterkende samvirkende effekt. Informasjon om sikkerheten i jernbane og luftfart ble innhentet blant annet gjennom to fokusgruppeintervjuer, og resultatene er dokumentert i en egen rapport (TØI-rapport 2015/2024).
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
