I to nye TØI-rapporter studerer forskere omfanget og kostnader av hendelser på veinettet. Den ene rapporten ser på skred på vei, mens den andre tar for seg hendelser som gir kø og forsinkelser. Rapportene søker å verdsette kostnadene ved henholdsvis skred og skredtiltak og gevinster av raskere varsling av hendelser, til bruk i samfunnsøkonomiske analyser.
Kø er dyrt
På en typisk dag blir det registrert flere hundre hendelser på det norske veinettet. De fleste er ubetydelige for trafikken, mens noen har store konsekvenser. Raskere varsling av hendelsene bidrar til både at de som skal rydde veien raskere kan rykke ut, og at veien dermed kan åpnes igjen tidligere, og at de reisende raskere får informasjon om hendelsen, og dermed får økte muligheter til å tilpasse seg.
Hvor mye en hendelse koster samfunnet avhenger av varigheten på hendelsen, hvor mange kjøretøy (og eventuelle andre trafikanter) som blir påvirket, konsekvensen (tidstapet) per kjøretøy og kostnadene ved tidstapet. Dersom veien stenges helt eller det er store kapasitetsproblemer, trafikantene har få alternativer, og det dannes kø vil konsekvensen per kjøretøy bli store.
Store mengder data kan benyttes bedre
Det finnes lite forskning der en kombinerer empiriske analyser av konsekvensene av hendelser og samfunnsøkonomiske analyser. På samme måte har man store mengder data som kan brukes til å tallfeste konsekvensene og kostnadene av trafikkhendelser, men det finnes imidlertid i liten grad etablerte metoder for hvordan slike data kan kombineres og analyseres.
For å komme litt videre har forskerne brukt E18 vest for Oslo som case og analysert enkelthendelser med betydelige konsekvenser for trafikken i tillegg til det totale omfanget av forsinkelser på E18 mellom Skøyen og Asker. Resultatene viser at noen hendelser medfører store forsinkelser, men at forsinkelsene de fleste dager er moderate. For å få et bredere bilde har forskerne også sett på medieomtale ved hjelp av mediearkivet Retriever. Disse dataene tyder på at det særlig er trafikkulykker og bilberging som forårsaker kø.
Resultatene gir et inntrykk av omfanget av hendelser på veiene og konsekvenser av disse. For å tallfeste kostnadene av alle hendelser mer presist, trengs det mer metodeutvikling.
Studien, som er laget på oppdrag av Statens vegvesen, stadfester at det er et stort omfang av uforutsette hendelser på veinettet, og at gevinstene knyttet til å unngå eller redusere konsekvensene kan være store for noen typer hendelser. Det finnes store mengder data knyttet til trafikkhendelser som i ganske liten grad har vært utnyttet tidligere. Her kan det finnes mange muligheter for videre forskning, både knyttet til trafikkstyring, trafikksikkerhet og samfunnsøkonomiske analyser.
Få skred på vei gir store skader
Mens kø og forsinkelser som følge av trafikkhendelser er en utfordring rundt Oslo og andre norske byer hovedsakelig, er skred og skredfare et problem i andre deler av landet. Det er registrert over 53 000 skred på vei i analyseperioden 2000-2023, og de fleste av disse er relativt små med ingen registrert skade som følge av dem. I perioden på 24 år har skred forårsaket 674 tilfeller av skade på kjøretøy og utgjør ca. 1,2 prosent av de registrerte skredene. Av disse er 62 tilfeller med personskade. 13 var dødsulykker, med til sammen 18 dødsfall og to alvorlig skadde.
I et oppdrag fra Nye Veier har forskerne forsøkt å verdsette skredfare i samfunnsøkonomiske analyser og dermed lage et bedre kunnskapsgrunnlag. De har sett på to tilnærminger: Forventet alvorlighetsgrad av ulykker dersom en bil skulle bli truffet av skred, og betalingsvillighet for redusert skredfrekvens og redusert skredbredde (på toppen av ulykkesrisiko og ulemper ved veistengning).
Med anbefalt verdsetting av liv og helse til bruk i samfunnsøkonomiske analyser finner forskerne en forventet ulykkeskostnad på 11-21 millioner kroner per personskadetilfelle. Det er en relativt høy gjennomsnittlig kostnad per tilfelle.
Forskerne foreslår at nåværende praksis av nyttekostnadsanalyser av skredtiltak bør suppleres med enkle lineære funksjoner for å anslå betalingsvillighet per personreise for kjøring på en skredutsatt strekning. Her foreslås 3,70 kroner per skredtilfelle som treffer infrastrukturen per år og 0,13 kroner per meter skredbredde som treffer infrastrukturen. Bruk av disse oppdaterte anbefalingene for å anslå forventet alvorlighetsgrad av personskader og rest-betalingsvillighet for redusert skredfare vil gi mer presise beregninger på nyttesiden i samfunnsøkonomiske analyser.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
