Det viser en ny TØI-rapport som har sett på hvilken betydning geografiske fordelingsvirkninger har for store statlige investeringer. Hensikten er å bidra til at beslutningstakere som er opptatt av geografisk fordeling får et faglig grunnlag for å vurdere slike virkninger.
I mange store statlige investeringsprosjekter er nytten konsentrert i et avgrenset geografisk område. Distriktspolitiske målsettinger og ønsket om å prioritere nettopp dette området kan være en del av begrunnelsen for at staten velger å finansiere prosjektet, i noen tilfeller også der prosjektet isolert sett er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Geografisk fordeling relevant både lokalt og nasjonalt
Geografiske fordelingsvirkninger har liten grad en synlig rolle i statlige utredninger. Denne studien viser at disse hensynene kunne spilt en viktig rolle dersom de hadde blitt behandlet mer systematisk.
- Geografisk fordeling kan være relevant for store statlige investeringer både når det gjelder valg mellom ulike konsepter eller alternativer for et gitt prosjekt og prioritering mellom ulike prosjekter i en portefølje. Det kan dreie seg både om fordeling mellom ulike områder innad i en region og mellom ulike deler av landet, sier Askill Harkjerr Halse, forskningsleder ved TØI.
Lite fokus på geografisk fordeling i utredninger
I rapporten har forskerne sett på geografiske forskjeller i tilgjengelighet. Gjennom tilgjengelighet kan en måle tilgangen på arbeidsplasser og tjenester og de utfordringene som følger av lav befolkning og store avstander, for å tallfeste både eksisterende geografisk ulikhet og fordelingsvirkninger av tiltak.
- Når en skal måle tilgjengelighet må en gjøre en del praktiske valg knyttet til for eksempel vektingen av ulike reisemål. Basert på reisetid med bil viser vi hvordan tilgjengeligheten til arbeidsplasser varierer geografisk. Tilgjengeligheten er størst i sentrale områder, men det er også betydelige forskjeller innad i kommuner, sier Halse.
Videre har forskerne sett nærmere på utredningene av ni store prosjekter. I de ni utredningene er det lite fokus på fordeling generelt og geografisk fordeling spesielt, men noe oppmerksomhet vies hvilken rolle geografiske fordelingsvirkninger potensielt kunne ha spilt. Dette tyder på at det er et potensiale for å inkludere dette temaet i utredningene på en mer systematisk måte.
- Dersom geografisk fordeling skal gis en viktigere rolle i utredningene, kan det samtidig være behov for å i større grad inkludere andre typer tiltak i utredningene, som for eksempel investeringer i lokal infrastruktur, styrking av offentlige tjenester og økonomiske støttetiltak, mener Askill Halse.
Bør forske mer på empiriske effekter av store statlige investeringer
I rapporten påpeker forskerne at dersom et prosjekt man på forhånd har grunn til å tro at vil være lite samfunnsøkonomisk lønnsomt, men der begrunnelsen kan knyttes til geografisk omfordeling, vil det være bedre at en er ærlig om dette i begrunnelsen enn at en viser til andre vikarierende hensyn. Dette vil også gjøre det lettere å vurdere andre alternative virkemidler for å oppnå det samme målet. Et spørsmål er om en også i større grad burde utrede alternativer med ulik lokalisering av tiltakene.
- Vi anbefaler at det forskes videre på dette temaet, spesielt når det gjelder empiriske effekter av store statlige investeringer og andre tiltak på lokal og regional utvikling i mindre sentrale områder. Her kunne en for eksempel sett på effekten av tiltak som gratis/billigere ferje og billigere rutefly. Det hadde også vært nyttig med bedre dokumentasjon av hvordan offentlige investeringer har blitt fordelt geografisk, hvordan både kostnader og nytte er fordelt og/eller hvordan forskjeller i reisetider og tilgjengelighet har utviklet seg over tid, avslutter Halse.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
